Bici, buon cibo e vino -HCK on tour

Sykkel, god mat og vin var hovedingrediensene da 35 vårkåte HCK syklister reiste på tur til Piemonte for noen små uker siden for å komme i gang med sykkelsesongen 2015. Og for en tur det ble – Langhe viste seg fra sin absolutt beste side med sol, knallblå himmel, begrenset trafikk og omkring 20 grader. Krydre dette med kupert terreng, flotte stigninger, som sjelden er lengre 5 km, fantastiske utforkjøringer og sist, men ikke minst, vakre omgivelser. Legg til fantastisk vin kombinert med et autentisk kjøkken som holder svært høyt nivå – man kan knapt få det bedre.

Halvparten reiste ned torsdag morgen, mens resten kom ned torsdag ettermiddag. Det var knyttet en viss spenning til transport av sykler ned, spesielt for de som reiste via København torsdag ettermiddag. Lettelsen var derfor stor da vi oppdaget at vi parkerte ved siden av flighten som skulle ta oss videre fra Kastrup til Malpensa. Vel fremme i Milano kom syklene umiddelbart etter ankomst, og ca 30 min etter at vi landet var vi på vei i buss til Serralunga d’Alba. Litt artig var det også å bi møtt av en man med Holmenkollen CK skilt på Malpensa. Morgentroppen hadde allerede tråkket 50 km og satt og tømte nedpå dyr vin i «kantina» hos bamsen i Serralunga, vår venn Alessio. Det ble rett nok en del vin på kveldstroppen også ettersom reiselederen hadde sørget for forsyninger i Casa Bomanolo.

Værvarselet for fredag fortalte om 15-20 grader og strålende sol, slik ble det. Synet som møtte oss i det vi dro gardinene til side på soverommet var til å bli kåt av. Etter at frokosten var fortært kom følgebilen fra Alba med supplies og teknisk assistanse, det var bare å hive seg på setet og kjøre. Ruten var som snytt ut av nesa på den semiprofesjonelle og emigrerte Østern – mannen som setter en ny standard i HCK – masse bakker, korte og lange, utfordrende utforkjøringer og generelt lite fred å få. For de som skulle være så heldige å besøke området med sykkel så ble følgende rute kjørt – Serralunga d’Alba, Roddino, Bossolasco, Mombarcaro (900 moh), Monesglio, Prunetto, Cortemila, Cassano Belbo, Camo, Mango, Neive, Alba og Serralunga d’Alba. Etter ca 70 km og 1500 høydemetre ble det spist lunsj i Cortemila, betjeningen ble noe satt ut av de 35 syklistene som kom innom og i tillegg var sultne, ikke hverdagskost i en ellers søvnig by, men mat og drikke fikk vi. De smilte i alle fall da vi dro og hadde stått for 60% av dagens omsetning.

Etter lunsj ventet bla. «mørdarbakken» opp til Camo, en bakke på ca. 4 km med snittstigning på ca. 8%, flott stigning, som starter snilt, men blir brattere når du blir sliten. Derfra og hjem gikk turen i pratetempo før iskalde «birras» ventet ved poolen hvor de fremmøtte kunne nyte synet av en naken HOT formann svømmende i poolen. Det var en relativt sliten gjeng som møtte til vinos og skinke i Casa Bomanolo noen timer senere, men stemningen steg i takt med antallet fortærte alkoholenheter. Etter vorspiel gikk turen til Alessio i Serralunga for middag, det ble ikke syklet opp dit. Tradisjonen tro ble det drukket utsøkt vin til middag fra HCK’s private cantina «Giacomo Conterno» – kongen av Langhe. Det er forlystelig å drikke så mye topp vin man ønsker, spise 4-5 retter, drikke espresso og betale drøye 700 kroner pr pers, i tillegg hadde vi som vanlig verdens hyggeligste vertskap.

Lørdag morgen var det enkelte trette tryner å se til frokost, allikevel var det fremdeles 35 mann med sykler utenfor hotellet www.totavirginia.com klokken 0930. Dagen startet med lett stigning opp til Monforte d’Alba via Castiglione di Falletto – feltet ble trukket av en kjørekåt Jensen. I likhet med dagen før manglet det ikke bakker, såpass ille var det at et annet medlem av HOT, Martin Ruud, motvillig måtte ta telling ved lunch og sette seg i følgebilen. Dette er dokumentert på film. Etter lunch fikk Dag testet kvaliteten på hjelmen i et ikke altfor blidt møte med autovernet. Det gikk heldigvis bra med Dag, men minnet oss alle på at det å stå på stive hjul inn i svingen er en dårlig ide. Hjelmen holdt imidlertid. Etter fallet kjørte vi via Alba til La Morra før vi tok en pit stop i Barolo med birra og panini før vi tråkket tilbake. Nok en flott dag på sykkelen var tilbakelagt. Dagen ble avsluttet med pizza og mer god vin i Monforte d’Alba. Lagets eldre garde var imidlertid ikke fornøyd med kveldens utbytte, og etter å ha «crashet» bryllupet på hotellet, reiste gutta til Asti på disco. For de som er kjent ligger Asti ca 40 min unna………..de var hjemme 0530 – respekt.

Søndag ble det kjørt relativt rolig i nærområdet, dvs i bakken opp til Treiso hvor lukten av svidd gummi kunne kjennes etter at en nybarbert Sætre fosset opp mellom vinmarkene. Turen ble avsluttet med cafe og gelato på torvet i Monforte før vi spiste en «kick ass» lunch på hotellet.

Senere på dagen var det en sliten, men fattet gjeng som satte kursen mot hjemlandet. De fleste, vil jeg tro, fulle av inspirasjon og motivasjon til sesongen som venter, og med en følelse av å ha tatt et stort jafs relativt tidlig. Sesongen var for alvor i gang. Høye på minner om den bakken, den svingen, den nedkjøringen, den vinen osv.

Turen til Piemonte er for meg hugget i stein i mange år fremover – området har nok også fått en rekke nye fans i form av ivrige HCK’ere. Et unikt sted for sykkel og det gode liv – omtrent uten biler på veien, variert terreng, godt kjøkken og outstanding viner. HCK er velkomne der nede – det hjelper å legge ned 200 løk :)

Piemonte – ci vediamo a 2016!

//Torstein