Det føles rart å være tørst når man hele tiden har Randsfjorden på høyre hånd.
Det var tid for en av vårens virkelige klassikere, Randsfjorden Rundt på Hadeland. I mine øyne ett av de morsomste turrittene på Østlandet. Og med to svært solide fellesstartsgrupper, strålende sol og moderat vind lå alt til rette for en fantastisk tur rundt Norges 4. største innsjø. Gruppene deles på alder: 17-39 (aka Juniorene), og 40+ (aka Seniorene). For HCK stilte tre mann i hver klasse. Abrahamsen, Hillmann og Sørlie med Juniorene, Grennberg, Østern og undertegnede med Seniorene.
Rittet starter på Brandbu, og følger stort sett vannkanten med klokken, men en del bakker bryter opp profilen, og totalt er det rundt det normale 1% gjennomsnittet for en tur på landeveien her i Norge. 152 km å sykle, 1520 meter å klatre sa Strava etter målgang. Men djevelen ligger i detaljene. Rett ut fra start kjører man inn i snaue tre km motbakke, med 104 meter stigning. Som en klassisk S-kurve starter og slutter bakken tilforlatelig lett, i midten er det alt annet.
Jeg stilte klar på streken. Etter læring fra fjoråret fikk jeg kjørt en god oppvarming før start, og kroppen føltes god. Det er noe med følelsen av at man har gjort alle forberedelser, riktig trykk i dekkene, fulle flasker og riktig solfaktor på nybarberte legger. Som ventet gikk det hardt inn i første bakke. Tre minutter inn sykler man gjennom en sving hvor man kan se ned veien og sjekke status. Jeg lå godt an. Men så traff uhellet. Med øynene limt på hjulet foran så jeg ikke hullet i veien foran meg. begge hjulene smalt i, men jeg kom over. Den ene flasken min derimot, forlot planen med god fart mot grøften på venstre side av veien. Balle.
Det var bare å duke nakken og ta fatt på jobben like fullt. Det var en splitt i feltet, Grennberg var foran, men det var tidligere enn vi var enige om å la feltet splitte, så jeg ble med og lukket luken i det lettere terrenget. Samlet i front ble det ganske fort støtecup. Mange små brudd ble hentet lett inn av feltet, men hver bakke ble kjørt hardt, fyrstikker ble brent. Jeg følte meg bra, men den manglende flasken lå friskt i minnet, med 150 km i solen foran meg hadde jeg ikke det jeg trengte for å komme med, det føltes som jeg hadde tapt alt før jeg hadde startet skikkelig.
Alle tre seniorer i rosa kom seg med i front. Vi var 76 totalt på start, og etter første utvelgelse var vi kanskje 30 stykker igjen. Det var mange kjente ansikter fra Masterscuppen, men også en del typiske turryttere. Man skjønte fort hvor hestekreftene i feltet lå, og begynte å velge med omhu hvilke støt som var verdt å følge. Et av forsøkene ble likevel en del lenger enn de andre, da motorsykkelen foran feltet valgte å opptre som motorpace, og villig dro på to utbrytere i 20-30 minutter. Jaja, det holdt hvertfall farten oppe i feltet.
Lengst nord på ruten passerer man en bro over et knipepunkt på Randsfjorden som heter Fluberg. Etter broen knekker veien opp, 850 meter på 4.1% i snitt. Hverken lengst, eller brattest, men det var her det sprakk. Feltet gikk i biter, og på toppen satt jeg på feil side av splitten, med både Østern og Grennberg bak meg. Jeg beit hardt i styreteipen, og ga det jeg hadde, men ben og kropp hadde ikke mer å gi. Heldigvis klarte Østern å spurte opp forbi meg, og komme seg inn i frontgruppen som sistemann med videre. Jeg ble liggende i et bakbrudd med Grennberg og noen andre, men etter 5-6 km med jaging begynte trykket å gå ut av jakten, det ble med forsøket på å komme seg opp igjen.
Så var det dette vannet. Jeg hadde rasjonert det lille jeg hadde, og bommet noen slanter i feltet, men på 15 mils ritt vokter alle sine ressurser som gull. Min ene flaske var ugjendrivelig tom. Så når det kom varsel om matstasjon grep jeg muligheten med begge hendene. Håpet var at jeg skulle rekke en rask fylling, og komme meg med et felt bak. Min ett-stops strategi feilet, feltet bak fløy forbi, og jeg var mer alene enn Else Kåss Furuseth på Ensomhetspartiets landsmøte.
Stort mer er det ikke å skrive om mitt ritt. Jeg trillet de siste tre milene til mål alene, og kom inn ganske nøyaktig åtte minutter bak vinner i gruppen. Østern hang med i fremste gruppe, og tok tredjeplass i klassen, mens Grennberg kom inn midt mellom oss med gruppettoen. For Juniorene ble det mer oppløftende. Abrahamsen top andreplass i sin klasse, mens Sørlie og Hillmann kom inn i fremste gruppe, veldig bra jobbet!
Vi gratulerer alle vinnere, og takker Hadeland Cykleklubb for et fantastisk godt arrangert ritt! Trygge veier, fornuftig klassedeling og en rute som virkelig underholder!
| Kortform | ||
|---|---|---|
| Ritt | Randsfjorden Rundt | |
| Rank | Tur- og Lagritt | |
| Distanse | 152 km, ~1500 meter klatring | |
| Deltakere | Tur 337 Lag 321 | HCK 6 HCK – |
| Offisielle resultater | EQTiming |