På besøk hos et annet HCK
Du vet det kanskje ikke, men vi i Holmenkollen CK er kun en av fire (såvidt jeg vet) klubber som bruker forkortelsen HCK. Halden, Harstad, Holmenkollen og Hadeland. Vi er selvsagt ikke i tvil om hvilket HCK som har det peneste laget, men Hadeland har et godt argument for hvem som har det peneste rittet! Så vi tok turen for å sykle Randsfjorden Rundt, et ritt som kort forklart går rundt Randsfjorden, med klokken.
2024 kommer av mange til å huskes som vårsesongen med det beste været. Med unntak av Smaalenene, som var miserabelt, så har alle ritt vært på tørre veier. Så også denne nydelige lørdagen hos H(adeland)CK. Rittet er organisert i en lagkonkurranse, og en fellesstart, hvor de raskeste lagene syklet først, lenge før vi i det hele tatt kom til start, og fellesstarten gikk til sist, delt etter forventet sluttid, og alder. Pulje 1, med mål om å fullføre distansen på under fire timer, ble delt i en pulje 1A for juniorene opp til 40 år og seniorene i 1B for alle med hår på tissen. Det er ekstremt gledelig å se H(olmenkollen)CK representert i begge starter med sterke kort! Vi hadde også en Iskariot i lagkonkurransen, Skøyte-Petter stilte under Team Trimtex sin fane.
Randsfjorden Rundt er et turritt, og med flere aldersklasser i hvert felt blir det litt mindre oversiktlig. Med 150 km rundt vannet er det også blant de lengre rittene. Så i forhold til våre vanlige forberedelser er det litt flere variable. Det er også viktig å huske at dette er TUR, ikke et aktivt ritt, og mange som sykler disse rittene vil sykle fortest mulig, ikke først til mål. Så det ble vanskelig å legge en fast plan. Kort fortalt ble vi enige om å jobbe for å holde det så samlet som mulig frem til 80 km, hvor vi visste det ville være 20-30 km kupert, og siden gå ned med flagget til topps. Som vanlig prøver vi å se etter kjente navn, TWA har en mann i 1A, tre mann i 1B, kun en Kjekkas i fellesstart, resten stilte i lagstart. Mange unge kanoner i 1A, men om man skal se etter aldersklasser er Mattis og Erik forventet blant de sterkeste i M30. Vi er også godt representert i M40 og 45, så dette kan bli gøy! Undertegnede stiller i M40, så resten av denne fortellingen er sett fra mine øyne.
I fortellertradisjoner finnes en komposisjon som heter In Medias Res, midt inn i begivenhetene. Det er en stil hvor man hives rett inn i et drama, der det er på sitt mest intense, for så å gå tilbake til start for å forklare hvordan man kom dit. Randsfjorden Rundt føles som et slikt drama, hvor første akt er selve konklusjonen i dramaet. Man tråkker ut fra start, tar hardt til høyre, og befinner seg øyeblikkelig i turens hardeste bakke.
Den er ikke veldig lang, og den er ikke veldig bratt, men rett ut fra start med 3 km og omtrent 100 meter klatring er en brå oppvåkning. TWA stiller ferdig oppvarmede i 1B, og sender tre mann til første rad ut i bakken. La oss være ærlige, vi sov på streken, og har ingen klare til å svare. Jeg hadde ikke engang tenkt på oppvarming, og var mer opptatt av å sikre solkrem og lebepomade! Så det går som det må, fem mann sklir fra feltet, og får en luke. Alle de tre fra TWA, en mann fra TVK, og en fra Vårsol. Tredjemann fra TWA faller fort tilbake i feltet, og vi jager fire mann opp første bakke. Mine tall kan ikke tale for alle, jeg er nok blant de tyngre rytterne i feltet akkurat nå, men på toppen av første bakke har jeg holdt 436 watt i snitt i 6 minutter og 9 sekunder. De tre kilometrene gikk unna i 29.9 km/t, og likevel er vi 27 sekunder bak de fire i front. De er dog kun fire mann, så gruppen bak går freidig til, dette bruddet skal vi klare å kontrollere.
In Medias Res så ville dette vært punktet i fortellingen hvor vi går tilbake til start, men vi er i stedet i full fart på vei til akt to, forfølgelsen. Vi mistet Melle opp den første bakken, og feltet er noe mindre enn på start, men i det lette terrenget mot Jevnaker holder feltet jevn avstand til gruppen foran. Men vi klarer ikke å lukke luken? Sterke ryttere bidrar foran, det blir også kjørt rulle, men det er for mange kokker, og fortsatt tidlig på en lang tur. Ut i kuppert terreng etter Jevnaker tråkker de to rytterne fra TWA i front til, og rykker fra sine to bruddkamerater, som hovedfeltet tar igjen etter 36 km kjørt. Skriften er på veggen, hovedfeltet taper terreng, og etter å ha pratet med den siste TWA-rytteren skjønner jeg hvem vi kjemper mot. De er begge to blant de sterkeste master-rytterne i landet, og de er forberedt på å kjøre partempo resten av turen. En av feltets ivrigste er Drago, som sprenger på i bakkene, og rett over kulen prøver å veive igang rulle. Jeg forsøker å fortelle ham at det er vanskelig å øke på toppen av en bakke, men flammen i øynene hans viser at her er det ikke mange beskjeder som synker inn…
Etter 67 km ligger feltet omtrent 2 minutter bak lederne, vi kjører for tredjeplass i starten. På plussiden, de to foran er begge M40, vi har fortsatt lodd i M45 bingoen, og kanskje en pallplass i M40? Over til akt 3, resignasjon og finale.
I siste halvdel av rittet begynner feltet å vise sine vanlige konflikter. Det føles tredelt, mellom de som vil jobbe for å ta igjen fronten, de som vil kjøre for egen posisjon, og de som henger på i sekken bak for harde livet. De som vil kjøre fort organiserer rulle foran, og sirkulerer rundt i feltet og kjefter. De som kjører for egne resultater henger litt bakpå, men kommer som en sinna sverm med bier med en gang de ser en liten stigning. Og de siste, vel, jeg antar de er der et sted, de er ganske stille, og ser ganske innbitte ut bakerst på halen. For egen del bidrar jeg foran etter beste evne, som lag ønsker vi at det er samlet, og lettest mulig for de som kan bli med i en spurt. Jeg kjører med vilje litt drittsekk i rullen. På hver runde opp hvor jeg ikke har noen i rosa på hjulet, og om jeg kan, så tar jeg et ekstra langt drag foran på venstre side for å gjøre veien rundt meg ekstra lang og tung for nestemann. Om en luke åpner seg til venstre på veien opp så smetter jeg over for å spare meg jobben med å runde over fronten. Og om noen kommer fort opp bakfra på høyresiden så lar jeg nestemann lukke luken, og legger meg kontrollert opp på hjulet hans. Ja, det er kanskje destruktivt, men jeg kjører for meg selv og mine, og selv om det er tur så er det fortsatt konkurranse i førstemann.
Ved nordligste vending på ruten kommer en av turens brattere bakker, opp fra Fluberg Bru til Riksvei 24. Mange har ladet ett skudd for denne, vi er alle med trygt opp. Jeg merker det koster. 432 Watt i ett minutt er kanskje ikke mye i et intervall, men etter 100 km med ganske flat pedal tar det på. Men nå er vi på riksveien, raskeste veien hjem. Jeg tar noen lette kilometer i sekken, og prøver å huske profilen. Det er litt opp og ned til 126 km, men ingenting særlig bratt. Det er en av de varmeste dagene jeg kan huske i ritt i Norge, termometeret bikker over 28 grader på veien, men det ser ut som alle fortsatt har drikke og næring, så det er arbeidsoppgaver som gjelder. Holde hjulet foran, spise gel, drikke så mye man kan, men ikke så mye at du går tom.
Turens siste sukkertopp kommer rett før 138 km kjørt, og jeg har sittet og ventet på den i minst ti km. Skulle det ryke så måtte det være her. Alle tråkker til, men det er mye kortere enn jeg trodde. Over kulen holder jeg 766 Watt i snitt i 17 sekunder, og det er mulig vi rister av oss noen av de som hang mest med slipset bak, men de fleste visste at dette kom, og svarte deretter. Nå er det bare å komme seg over streken, og hjem til afterbike!
Inn i de siste kilometrene viser HCK seg fra sin beste side. H(alden)CK sender sin mann i et forsøk, men Pandy dekker ham lett, og går på et lite støt kontra. En rytter tråkker til for å kontrollere, men Martin legger seg på hans hjul, og når det samles igjen sitter vi med fire mann i forreste rekke på vei inn på oppløpet, Martin, Lydo, Drago og Pandy. Pandy tråkker til tidlig og får en sykkellengde. Martin støter opp og over Pandy og starter sitt kick.
Seier i starten går til TWA med sine to ryttere i brudd, Martin tar tredje i spurten, og i M45 tar Martin og Pandy 1-2.
I M30 viser Mattis resten hvor sprintskapet står, og tar seieren i sin klasse, men må se seg slått i et svært sterkt sprintfelt til linjen.
Erik, Drago og Lydo tar repektable 6. plasser i hhv. M30, M40 og M45, mens jeg selv tar til takke med en litt mer anonym 12. plass, dog inn med feltet.
Til sist vil vi i H(olmenkollen)CK takke H(adeland)CK for et flott ritt, vi så ingen ubehagelige situasjoner, alle bilister på Søndre-, Nordre- og Hadeland var svært hyggelige, og alle vakter gjorde en fantastisk jobb!
| Kortform | ||
|---|---|---|
| Ritt | Randsfjorden Rundt | |
| Rank | Turritt | |
| Distanse | 150 km,1130 meter klatring | |
| Deltakere | Fellesstart 272 Lag 395 | HCK 8 HCK 1 |
| Offisielle resultater | EQTiming |